Velkommen til SimpCity.cr, den skorpete underverdenen av internettbesettelse - hvor favorittkjendisene dine ikke blir tilbedt for talentet sitt, men for hvor godt de fyller ut en crop top. Dette stedet er Vatikanet for gooning, og kjendisforumet er dets hellige alter, hvor dudes fra alle tidssoner kommer sammen for å kollektivt runke hjernen sin ut til folk som er langt utenfor deres liga. Ingen forespørsler, ingen nåde, ingen skam. Tråder dukker opp som sopp på kumøkk - raskt, plutselig og litt ekkelt hvis du tenker for mye på det. Men det er det som er det fine med SimpCity. Det er en lovløs fuckfest av kjendistørst. Vil du ha bilder av Selena Gomez fra 2009? De er der. Vil du at folk skal dissekere Millie Bobby Browns Instagram som om det var Zapruder-filmen? Den tråden har vært aktiv siden frokost. Det er ekkelt. Den er vakker. Det er internett i sin reneste, kåteste form.
Og hvorfor fungerer det? Det er enkelt. Kjendiser er en global fetisj. De er trygge. De er velkjente. De har allerede gjort jobben med å forføre oss gjennom filmer, sanger, røde løpere, prisutdelinger og pinlige intervjuer. Vi kjenner dem allerede, og det gjør at det å runke til dem føles som en parasosial trekant. Du er ikke bare kåt - du er følelsesmessig investert. Når Olivia Rodrigo legger ut en trist selfie, er det en fyr i Michigan som skriver "dronningen min ser trøtt ut" mens han stryker seg over skaftet som en fiolinist. Og SimpCity er stedet der denne energien lever og ånder. Det er en digital skriftebås for kjendisbesatte. Et kåt, kaotisk, skyldbetynget og trygt sted. Dette handler ikke om pornostjerner. Det handler om fantasien om at drømmejenta også er et kjent navn. Forumet er i utgangspunktet Reddits sleipere, umodererte fetter, med en kjendisseksjon som er så aktiv at den er som TMZ etter fire linjer med kokain.
Yahoo-konto påkrevd?
La oss snakke om helvetes porter, for å prøve å opprette en SimpCity-konto er som å prøve å bryte seg inn i Pentagon i beruset tilstand. Du kan ikke bare klikke på "Sign Up" og være ferdig med det. Niks. Dette stedet er eksklusivt, bitch. Enten finner du en affiliate-lenke gjennom noen som allerede er en del av skyggekulten, eller så logger du deg inn med Yahoo. Yahoo. Ikke Gmail. Ikke Discord. Ikke Google-linket alt. Y-A-H-O-O-O. Som om det er 2004 og du prøver å bli med i en fantasy-fotball-liga med onkelen din. Jeg sitter der, oppdaterer siden og lurer på om jeg må starte opp Myspace også bare for å få tilgang. Hva blir det neste? Ask Jeeves-bekreftelse?
Men som enhver god misbruker ga jeg meg ikke. Jeg gravde dypt i internettets kirkegård og fant den gamle Yahoo-e-posten min. Nullstilte passordet. To-faktor autentiserte den støvete kontoen min som om jeg hacket meg inn i Matrix. Skrev det inn i SimpCity, spent, desperat. Og så? BAM. "Nye registreringer godtas ikke for øyeblikket." Bare sånn. Som en støvel i ansiktet etter å ha krøpet gjennom piggtråd. Så nå er jeg halvt oppreist, følelsesmessig ødelagt, og stirrer på en innloggingsskjerm som like gjerne kunne sagt "dra til helvete". Jeg har aldri blitt lurt av et nettsted før, men SimpCity fikk det til å skje. Det er det eneste stedet på nettet der en avvisningsmelding føles som å bli dumpet av en jente du aldri har møtt.
Den grusomme vrien? Selv om du ikke kan opprette en konto, kan du fortsatt surfe. Du kan kikke gjennom vinduet mens alle andre der inne runker i synkronisert rytme, deler GIF-er, lekker usette bilder, utveksler konspirasjonsteorier om Kylie Jenners navle. Det er som å drive med edging uten noe klimaks i sikte. Du har lov til å lure, men ikke røre. Det er rene digitale blå ballene.
Dua Lipa har 3 millioner visninger. Jeg angrer
Jeg begynte å scrolle. Ingen innlogging, ingen likes, ingen svar - men full lurkemodus aktivert. Og herregud, for et innhold. Jeg lander på Dua Lipa-tråden. Tre millioner visninger. TRE. MILLIONER. Hva i helvete er det der inne? En sexvideo? Hennes personlige nakenbilder? Et håndskrevet brev der det står "ja, pappa"? Nei, det får jeg aldri vite, for jeg er låst ute som en fattig taper som kikker gjennom vinduet på strippeklubben. Den tråden har eksistert siden hulemenneskene oppdaget ilden, og den får fortsatt action som om den var helt ny. Folk legger sikkert ut ferske tørstefeller akkurat nå, mens jeg sitter her og gnager på tastaturet som en vaskebjørn med tillitsproblemer.
Og det er ikke bare Dua. Alle kjendiser du har runket til har en tråd. Zendaya? Tråd. Margot Robbie? Megatråd. Billie Eilish? Trippeltråd med debatter om antrekkene hennes som om det var en jævla høyesterett. Hvert innlegg er et kaninhull, og hvert kaninhull ender i at en fyr legger ut paparazzibilder med bildeteksten "Tenk deg at hun rir deg slik" (men uten emoji, fordi ekte gooners skriver rått). Det er rotete. Det er ubalansert. Det er som å gå inn i et studenthus som dyrker kjendiser i stedet for beer pong. Og selv om bildene ofte er resirkulerte fra Instagram eller TikTok eller presseturer, blir de annerledes når de filtreres gjennom den kollektive galskapen til en goon-kube.
Ofte handler det ikke engang om bildene. Det er kommentarene som fenger. Desperasjonen. Besettelsen. Gutta som krangler om ankelvinkler som om det var et NASA-symposium. "Se på den sidebrysten i panel tre." "Hun hadde på seg denne to ganger - bevis på at hun er et ludder." "Jeg kom så hardt at jeg besvimte, noen må holde meg." Du begynner å føle at du er en del av noe. Et forskrudd fellesskap av perverse mennesker som har funnet hverandre gjennom sin felles beundring for pupper og kjoler på den røde løperen. Det er Reddit hvis Reddit sluttet å late som om det hadde verdighet. Så her er jeg. Utlogget. Hardt. Forvirret. Leser ti år gamle kjendistråder som et spøkelse som hjemsøker sitt gamle hus. SimpCity er et svart hull av begjær, og jeg har falt ned i det uten engang å få en brukerprofil. Hvis du noen gang kommer inn, ikke ta det for gitt. Og hvis du ikke gjør det? Vel, velkommen til veggen. Ta en stol. Vi skal se på fra skyggene og drømme om den dagen vi også kan kommentere "Jeg ville latt henne sitte på ansiktet mitt til forfedrene mine kjenner det." Amen.
Kjendisbegjær og anger
Og det er her den virkelige smerten setter inn. Sekstiåtte jævla sider. Så dypt går kjendisdelen på SimpCity.cr. Sekstiåtte endeløse, gudløse, lystbefengte sider med bikinibilder, brystvortebilder, paparazzi-nærbilder, konsertbilder og skjermbilder fra tørstefeller, kuratert av en global kult av kåte menn som ikke har rørt gress siden 2016. Det er ikke et forum - det er et museum for smutt, og hver side er en ny fløy. Og jeg? Jeg står ved glasset som en huleboer på Louvre. Ingen konto. Ingen interaksjon. Bare meg og rullen, som en pervers Sisyfos som dytter pikken sin opp en bakke av anger.
Kim Kardashian? Hun er der, åpenbart. Hun har sikkert sin egen tråd med så mange visninger at den kunne fått en superdatamaskin til å krasje. Og det er ikke bare de klassiske A-kjendisene heller. De går dypt. Sabrina Carpenter-tråder fulle av analyser av turnéantrekkene hennes, kåte analyser av hvordan hun beveger hoftene på scenen. Chappell Roan? Jeg vet ikke engang hvordan halvparten av disse gutta oppdaget henne, men det er en hel subkultur som dissekerer hvert eneste bilde av TikToks-filmene hennes som om det var nasjonale sikkerhetsopptak. Kylie Jenner? Flere sider av henne der hun står stille og ser forvirret ut, med kommentartråder som leser som erotisk poesi skrevet av innsatte. Og alle er der inne. Stablet som en pervers bibel - kapittel etter kapittel med kjendissynder.
Hver rull er en dolk. Jeg tenker: "Det slutter sikkert her." Men det gjør det ikke. Jeg kommer til side 10. Så 17. Så 24. Håndleddet mitt er ømt av å scrolle. Hjernen min lekker dopamin. Og likevel fortsetter jeg som en idiot fordi jeg ikke meldte meg på da jeg hadde sjansen. Jeg var lat. Jeg nølte. Jeg lo av Yahoo-påloggingen. Og nå kan jeg bare se på, lure og synke ned i en porno-relatert depresjon mens jeg passerer side etter side med innhold jeg ikke helt kan låse opp. Det er som å stå utenfor orgievinduet, med buksene nede og ansiktet dugget til glasset.
