Og så er vi i gang igjen - enda en nyutdannet drittsekk som fylte 18 år og sprang inn på OnlyFans som om det var en jævla olympisk idrett. Jeg sverger, i det øyeblikket de får vitnemålet sitt og den juridiske statusen, er det enten "college-bound" eller "dick-riding for mynter på nettet". Og vår siste utfordrer? Anna Bianchi, en 1,95 høy italienskrotet snack fra Houston som prøver å gjøre utseendet sitt til valuta. Bra for henne. Slå til mens du fortsatt er kjekk. Hun kommer med den vanlige softcore-selvbiografien - "jeg elsker å bli glammet opp av proffer", "feste med jentene mine" og alle de andre grunnleggende bitch bingo-slagordene du finner sydd på puter på en influencers Airbnb. Jeg hadde nesten forventet "hot girl summer", "champagne kisses" eller "live laugh love" for å runde av avsnittet. Det er som om noen har tatt en haug med Instagram-tekster, blandet dem med TooFaced-kosmetikk og helt resultatet inn i en underernært flaskejente fra Texas.
Men her er poenget: Det å være basic opphever ikke det å være sexy. Det gjør bare hotheten mer irriterende. Og ta ikke feil, denne dama er jævlig sexy. Ikke den typen sexy som får deg til å reflektere over livet ditt eller bli en eksistensiell dust, men den typen sexy som gjør at du er ett feilklikk unna å ruinere bankkortet ditt. Ansiktet hennes? Malt som en brunstig porselenshore, kinnben skarpe nok til å skjære ut såpe, øyne som skriker "pappaproblemer pakket inn i et kontureringssett". Hun er helt klart en av de damene som ville sett bedre ut på en baderomsvask enn på en middagsdate, og det sier jeg med all kjærlighet i ståpikken min. Det er som, ja, Anna, du er en dime - men du er en dime som kom ut av den samme jævla myntpressen som alle de andre Insta-klonene. Det er ikke noe nytt under solen her, bare enda en drittunge med falske vipper, lipgloss og et sete på første rad til sin egen forfengelighet.
Og misforstå meg rett - jeg ville fortsatt sugd champagne ut av rumpesprekken hennes, men hun skriver ikke akkurat spillet på nytt. Hun går inn i det med standard spillbok. Men noen ganger fungerer spillereglene. Spesielt når den stramme, lille kroppen det er snakk om er i en permanent tilstand av "knull meg, men kjøp også ting til meg". Du kjenner stemningen. Og hvis dette er utgangspunktet hennes? Da har hun en lang, horete vei foran seg. Jeg heier på henne, fra min kuk og min sofa.
Erotic Edging Houston Style
La oss skifte gir og snakke om innhold. Eller, mer spesifikt, den nervepirrende blå ball-karusellen denne dama har bygget opp på siden sin. Vi jobber med 59 innlegg, hvert av dem er laget for å forsiktig kjærtegne pikken din med en fjær, for så å rive den bort med virkelighetens kalde grep. Anna viser ikke full nakenhet. Ingen brystvorter. Ingen spalte. Ikke noe glimt av rosa, ikke noe glimt av klitoris. Du får rumpe, du får kurver, du får stramt innpakkede pupper som truer med å sprette ut av en blondert bralette - men du får ikke payoff. Det er erotisk edging i Houston-stil. Tenk på det som pornoens light-cola - akkurat nok til å stimulere, men aldri nok til å tilfredsstille.
Men vet du hva? Jeg klandrer henne ikke engang. Egentlig ikke. OnlyFans-spillet er et pyramidespill laget av puppepiksler og illusjoner, og Anna er tydeligvis smart nok til å kjenne reglene. Vil du ha de gode greiene? Du betaler avgiften. Hun melker gratisabonnentene for visninger og engasjement, mens hun dingler med de virkelige varene bak betalingsmurer og PPV-er. Det er kapitalisme med leppefyll, og jeg respekterer det - motvillig. Det er som om jeg åpnet en OnlyFans og bare la ut bilder av bulen min i trange, grå joggebukser. Ikke noe skaft, ikke noe hud, bare et løfte om kuk. Det er det Anna gjør: Hun er den kåte drømmenes bobblehead-tease, spretter og smiler uten å gi fra seg skattekartet.
Det betyr likevel ikke at jeg ikke har lyst til å kaste telefonen i veggen av og til. For det er grenser for hvor mange ganger man kan zoome inn på utringningen før det begynner å føles som en spøk. Og likevel fortsetter jeg å se. Fordi kroppen hennes er noe man kunne bygge en religion rundt. Rumpa hennes er av den typen som får menn til å være utro, si opp jobben og gå ut i trafikken med et smil. Hun poserer som om hun er sekunder unna å spre alt, akkurat lenge nok til at du trykker på abonnementsknappen. Så er det tilbake til de samme kuraterte ertene: undertøy, bikinier, suggererende speilselfies og bildetekster som "hva ville du gjort med meg hvis jeg lot deg gjøre det?" Vet du hva, Anna - jeg ville saksøkt deg for emosjonell whiplash.
Blåballet av roboter
Nå er det her denne søte lille tøyta begynner å miste meg. For ingenting bryter min innlevelse mer enn å bli behandlet som en lommebok med en pikk på. Så jeg gjør tingen - vi alle gjør tingen. Jeg glir inn i DM-ene, prøver å flørte, kanskje få en smak av den falske "personlige forbindelsen" vi alle later som om er ekte. Og hva får jeg? To bilder. Av henne. Som allerede er på feeden hennes. Flott. Takk skal du ha. Det fikk meg til å føle meg spesiell. Ingenting får meg hardere enn resirkulerte bilder og en halvhjertet "Hei, babe, sjekk ut siden til vennen min!"-kampanje klistret på som et brukt kondom på veggen på et toalett på en lastebilstasjon.
Hvis jeg ville ha spam, hadde jeg sjekket Gmailen min. Ikke behandle meg som et foreldreløst barn i en pornofabrikk. Jeg kom hit for å fantasere om deg, ikke for å bli dratt inn i et hore-pyramidespill. Det er ikke engang smart. Budskapene er så generiske at de like gjerne kunne vært skrevet på innsiden av en frokostblandingboks. Jeg skjønner at du "jobber". Men hvis jeg abonnerer, klikker, liker og runker til innholdet ditt, så kanskje... bare kanskje... kan du kanskje sette sammen fem hjerneceller og skrive noe som ikke er hentet rett fra innboksen til de siste 600 abonnentene dine. Hvor er innsatsen? Hvor er illusjonen av intimitet? Vil du ha tipset mitt? Så gjør deg fortjent til det. Selg meg drømmen, kjerring. Lat som om jeg er den eneste fyren du tenker på når du tar den speilselfien med tungen halvveis ute og puppene klemt sammen som om de hvisker hemmeligheter. Ikke slå meg med en kryssreklame og forvent at jeg skal forbli hard.
Det er denne delen av spillet de fleste av disse jentene ikke skjønner. Vi betaler ikke bare for fitta - vi betaler for muligheten. Illusjonen om at denne dama med den perfekte rumpa faktisk vil ha deg i et lite sekund. Og når du ødelegger den illusjonen ved å kopiere og lime inn en melding som en assisterende manager i Hviterussland har skrevet for deg?
Tøff kjærlighet for en trang kropp
Jeg vet at jeg har gått litt hardt ut mot Anna Bianchi som om hun personlig kjørte over hunden min i en G-Wagon betalt av simp-abonnementer, men la oss være ærlige her - dette kommer av kjærlighet. Og ikke den myke, kosete, Netflix-og-hold-hendene-typen kjærlighet. Nei, jeg snakker om den tøffe, ufiltrerte kjærligheten som kommer fra et sted av blasert kåthet og forbrukertretthet. Jeg vil at OnlyFans-jentene skal vinne. Jeg vil at de skal drukne i tips, fly til Bali med fitta ute og bygge et tøyteimperium med en stiletthæl om gangen. Men bare hvis de gjør seg fortjent til det. For dette er ikke veldedighet, kjerring - det er sexarbeid, og arbeid er det avgjørende ordet.
Anna har kroppen for denne jobben. Kroppen er formet som en juksekode - stram midje, lår som kunne knust en vannflaske, og pupper som sitter som om de trosser tyngdekraften og logikken. Men utseende er ikke produktet lenger. Det er et grunnleggende krav. Velkommen til 2025, hvor hver eneste heite jente har en iPhone og en ringelampe og tror at det å ta noen foroverbøyde selfies betyr at hun er klar til å bygge et imperium. Men et imperium trenger mer enn pupper. Det trenger strategi. Det trenger ledelse. Det trenger fanservice som ikke føles som en resirkulert kupongkode for skuffelse.
Anna, jeg snakker til deg nå. Du har det så mange jenter skulle ønske de hadde - en naturlig knullbar utstråling, et sensuelt ansikt og den perfekte blandingen av "girl-next-door" og "I'll-fuck-you-in-the-car"-energi. Men spillet ditt bak kulissene? Det er slurvete. Mer slurvete enn en full blowjob kl. 03.00 på en Taco Bell-parkeringsplass. Du engasjerer deg ikke. Du samhandler ikke. Du behandler dette som om det er passiv inntekt når det burde være en forestilling. Du selger ikke sex - du selger ideen om at hver fyr som følger deg kan være den heldige jævelen som låser opp det neste laget. Men hvis alt de får ut av det er skuffelse og en faktura på 10 dollar, kommer de til å begynne å legge ned. Fort.
