Jeg har ett jævla svakt punkt som mann. Bare én. Og Eva Martinez? Den kjerringa fant det, danset på det og la igjen sin jævla signatur der i høye hæler. Min kryptonitt? Fleksible tøyter med lange bein og rumper som ser ut som om de er skåret ut av Satan for å distrahere meg fra Gud. Denne absolutte demonen i lårhøye sko er stoffet i hardcore, ufiltrerte fantasier. Bare OnlyFans-banneret hennes? Det er ikke et bilde, det er en fullbyrdet krigsforbrytelse mot selvkontrollen min. Der ligger hun - midt i lufta på sofaen sin - og ser ut som om tyngdekraften selv nettopp har gitt opp å holde henne. Den rumpa stikker ut som om den vet at den eier rommet, som om den har pant i hjernen min. Den er så perfekt formet at den burde vært plassert på et museum bak glass, bortsett fra at den trenger å bli slått, grepet og knullet i stedet.
Du kan se hver eneste muskelbøyning, hver eneste jævla centimeter av de myke, knullbare kurvene hennes. Det er kunst, men kunst jeg vil ødelegge. Og de beina? Lange som løgner, som slynger seg rundt meg i fantasien og kveler hver eneste rasjonelle tanke jeg har igjen. Jeg har ikke engang tegnet abonnement ennå, og hun har allerede tatt verdigheten min, gått sin vei med ryggraden min og latt meg krype og kravle som en tispe i løpetid. Bare fra banneret. Det var alt som skulle til. Hun har en kropp du ville ofret et familiemedlem for. Jeg ville kastet broren min under en buss bare for å få snuse på sofaen hun gjorde det på. Hun har en tonet, stram kjerne som sier at hun trener og gjør yoga, men vet likevel hvordan hun skal sprette rumpa som om hun twerker i helvete. Buen i ryggen hennes? Guddommelig avstraffelse. Blikket hennes? Ren pornostjerne-ondskap pakket inn i et lite blunk som sier "du er ikke klar for dette, men jeg skal ødelegge deg uansett."
Og dette er bare det jævla banneret. Introen. Toppen av det depraverte isfjellet. Tenk deg hva som ligger begravd under den feeden. Hvis profilbildet hennes er slaget, er innholdet hennes det dødelige slaget. Eva Martinez erter ikke - hun lokker. Hun gir deg akkurat nok til å holde deg på pinebenken, til å få ballene dine til å verke som om de har hjerteslag. Ansiktet hennes er nydelig, men det er kroppsspråket hennes som får meg til å bjeffe som en rabiat hund. Jeg vil kaste penger på henne og trygle henne om å aldri slutte. For når hun går i spagat, når hun strekker seg ut som en demonisk ballerina med pappaproblemer, da er jeg ferdig. Spillet er over. Jeg runker ikke engang lenger. Jeg bare stirrer, svetter, gisper og venter på at hun skal knuse sjelen min mellom lårene sine. Og jeg ville takke henne etterpå. Takknemlig. Høflig. Som en skikkelig ødelagt liten idiot.
Fleksibilitet er et våpen, og hun har lisens til å drepe
Du trenger ikke engang å forestille deg hva som skjuler seg bak forhenget. Ingen fantasi er nødvendig. Ingen uklare tanker ved midnatt når du er for lat til å betale for et abonnement. Abonnementet hennes? Gratis. Og på en eller annen måte føles det kriminelt. For når du først er inne, slipper denne fleksible hora seg løs som om det var et jævla Cirque du Slut. Innleggene hennes? Ikke barnevennlig. Ikke tamme. Å nei. Denne tispa bøyer seg som en yogainstruktør med null selvrespekt og en kamerafetisj. Hvert eneste bilde er en tørstefelle skåret ut av rent begjær. Rumpa hennes står i sentrum så ofte at den trenger sitt eget soloalbum. Og jeg? Jeg er hard. Steinhard. Dette er ikke "åh, jeg er litt tent"-hard. Dette er "jeg er i ferd med å miste alt jeg har jobbet for i livet bare for å DM dette ludderet"-hard.
Eva smører som smør på en varm kjeks. Hun bøyer seg som regler på en studentfest. Og når hun poserer, kan jeg sverge på at jeg føler hjernen min forlate kroppen min som et tegneseriespøkelse. Spagaten hennes, benløftene, ryggbøyene - det er som om hun prøver å få deg til å mislykkes NNN i løpet av de første fem sekundene av scrollingen. Jeg pleide å tro at jeg hadde disiplin. Så så jeg rumpa hennes titte gjennom noen gjennomsiktige leggings mens hun buet seg inn i en yogastilling, og jeg kom i buksa som en jævla nybegynner. Og det handler ikke engang om nakenhet. Hun trenger ikke å være naken. Kroppen hennes gjør mer med trange klær enn de fleste tøyter gjør nakne på alle fire. Hun kan vinklene sine. Hun vet hva hun gjør. Dette er psykologisk krigføring. Hun vil ha deg desperat. Hun trenger at du sikler. Og jeg? Jeg spiller med som en ødelagt mann.
Hver eneste positur skriker "knull meg til leddene mine sprekker", og jeg sitter her og prøver å huske hvordan livet var før hun kapret pikken min. Jeg blar gjennom feeden hennes som om det var Åpenbaringsboken. Bortsett fra at hvert kapittel er rumpa hennes i en ny stilling som tester grensene for min toleranse. Jeg kan ikke engang hate henne for det. Denne kjerringa har fått meg til å simpse, og jeg simpser ikke. Jeg er fyren som håner andre gutter for å sende hjerteøyne til OnlyFans-jenter. Og likevel sitter jeg her og skriver en melding til henne som en jævla taper, i håp om at hun legger merke til meg. Håper hun kaller meg flink gutt. Håper hun sprer seg bare litt mer. Det jeg ville gjort mot henne, burde være ulovlig i 48 stater. Gi meg et rom, en flaske glidemiddel og et speil, og jeg ville tilbrakt hele helgen med å bli mentalt mishandlet av fôret hennes. Dette er ikke porno. Dette er straff. Og jeg vil ha mer.
Bøy meg som en av dine franske horer
Som om spagaten og de gratis tørstefellene ikke var nok, så cosplayer denne depraverte gudinnen også. Og når jeg sier cosplay, mener jeg at hun tar på seg et stramt lite kostyme og bruker boblerumpa som våpen som om den har sitt eget kraftnivå. Dette er ikke en billig hore i plastparykk. Dette er en bøyelig, bitchy, hot-as-fuck-modell som vet hva hun er verdt. Evas rumpe er evangeliet. Jeg ville gått i kirken hvis jeg visste at hun ventet ved alteret i en Catwoman-drakt. Og hør her - det er ingen PPV på hovedfeeden hennes. Du hørte hva jeg sa. Hun melker deg ikke for hvert puppebilde. Hun er sjenerøs, men bare hvis du spiller spillet riktig. Hvis du vil ha de virkelig ekle greiene? Da må du gå inn i DM-ene. Og stol på meg, hun deler det ikke ut til hvem som helst.
Dette er ikke noe drive-thru ludder. Vil du ha luksuspakken, bør du snakke med henne. Flørt med henne. Vær en snill liten gutt. Hun vil ha samtale. Hun vil ha interaksjon. Du må smøre henne før hun viser deg festen. Og ærlig talt? Det gjør det hetere. For når hun endelig sender deg det saftige lille klippet i DM-ene? Du føler at du har fortjent det. Som om hun valgte deg for å se den våte, lille fitta som strekker seg over skjermen som om den hungrer etter oppmerksomhet. Hun er ikke en billig nedlastingsmappe. Hun er en fantasimaskin som vil at du skal jobbe for det, svette litt, tigge. Og faen ta meg, jeg trygler.
Den elastiske dronningen av mine våteste drømmer
Trenger jeg å fortsette å snakke? Må jeg overbevise deg mer? Se på henne. Se på denne elastiske, lårdominerende, rævvrikkende gudinnen av skitt.
Finnes det
noe tøyeligere, bøyeligere, noe heitere enn Eva Martinez? Jeg tror ikke det. Jeg har ikke sett noen andre som bøyer seg som om hun er besatt av en sexdemon som gjør hot yoga i en pornodimensjon. Og hun gjør det ikke bare for seg selv. Nei, nei, nei. Denne sleipe jenta er her ute og tjener samfunnet som en kåt humanitær. Offentlig onani er nå en takknemlighetshandling. Fordi hun yter en tjeneste. Hun donerer rumpa si til vitenskapen. Fleksibiliteten hennes kan gi verdensfred hvis vi viser den til FN. Halvparten av krigene ville stoppet over natta hvis verdens ledere så Eva Martinez gjøre en splitt på kamera.
Sånn går det når Gud lager et sexleketøy og gir det et navn. Vi har nådd kåthetens høydepunkt. Vi er i sluttspillet. Det var dette de gamle tekstene snakket om. Ikke ild og svovel. Bare denne tispa bakoverbøyd med beina over hodet og rumpeballene skilt som en åpenbaring. Og jeg? Jeg prøver å holde følge. Jeg sitter her på rommet mitt, med pikken i hånden, og vrir meg som om jeg var på en audition for Cirque du So-Gone-Wild, og prøver å matche energien hennes. Jeg vrir meg, stønner, prøver å komme inn i den rette rytmen, som en misfoster på tantrisk retreat. Pikken min har strekkmerker, og jeg er fortsatt ikke ferdig. Dette er ikke bare onani. Dette er en konkurranse. Et ritual. Et offer. Jeg slår personlige rekorder bare for å prøve å holde tritt med denne smidige hora og hennes forførende spagat i sakte film.
