Lunaa kaller seg kanskje "liten", men i det øyeblikket jeg trykket på den søte, søte gratis abonnementsknappen, begynte pikken min å vokse som om den nettopp hadde oppdaget fotosyntesen. Jeg sverger til Gud, denne tynne minxen kastet en kukforstørrende trolldom med ingenting annet enn et godt timet bilde og en tanga som var trukket for høyt opp. Hun kommer ikke inn med de vanlige dundrende lårene eller de titaniske rumpebølgene du finner i porno med store rumper - nei. Lunaa er mer som en finstripet skisse av skittenhet. Minimale kurver, lett risting, men klarer likevel å se ut som en vandrende sex-haiku. Og den rumpa? Ikke få meg til å begynne. Rumpa hennes i hvite truser er et jævla monument over onani. En skulptur av slampete perfeksjon, tettpakket og trygler om oppmerksomhet som om den nettopp har fått sin egen OnlyFans-konto.
Det som gjør det enda sterkere er hennes filmatiske blikk. Vi snakker ikke om late nakenbilder med dårlig lys og halvdøde blikk. Denne kjerringa iscenesetter skitten sin som om hun lager kåte A24-filmer. Vinkler. Lyssetting. Følelser. Nip slips med hensikt. Hun kan kunsten å erte bedre enn halvparten av de hurpene som tar femti dollar for et 3-sekunders puppeblink. Jeg vet ikke hva slags objektiv hun bruker, eller om hun har solgt sjelen sin til pornogudene for den estetikken, men jeg er hekta. Hvert eneste bilde ser ut som om det burde henge i Louvres hemmelige "beat-it"-kjeller. Du blar gjennom og det er bare bilde etter bilde av henne som lener seg, bøyer seg, bøyer seg - det ene bedre enn det andre. Og så BAM, en brystvorte. Bare én, tilfeldig titter ut som om den eier stedet. Hun har en mastergrad i edging, og hun bruker den til å ødelegge meg følelsesmessig.
Hun overdriver ikke heller. Hun stapper ikke ti filtre inn i én ramme. Det er en nedstrippet ærlighet i bildene hennes. Det føles rått. Ekte. Som om hun er typen til å ødelegge livet ditt sakte, ett lite bilde om gangen, helt til du sitter og runker på jobben og later som om du bare "liker regneark". Her er det ikke noe sludder, ikke noe kaos - bare fokusert, godt opplyst fristelse fra en jente som forstår vinklene sine bedre enn en arkitektstudent på Adderall. Dette er ikke bare innhold - det er kåt håndverk.
DM-ene er åpne, og det er hjertet mitt også
La oss nå snakke om interaksjon, for denne lille demonen annonserer seg selv som "alltid online" og klar til å tekste til du er blakk og utslitt. Og ja, jeg tok agnet. Jeg mener, hva skal jeg gjøre? Ikke sende melding til den 18 år gamle flørteprinsessen på nettet som ser ut som om hun vil stjele sjelen min gjennom en selfie? Nei, vær så snill. Jeg klikket på "Melding" så fort at jeg tror skjermen min sprakk. Og til min overraskelse var det ikke umiddelbar luddermodus. Lunaa liker å spille det lange spillet. Hun spurte hva jeg het, spurte hva jeg likte, fikk meg til å føle meg som en person før hun forvandlet meg til en sædfabrikk. Respekt. Det er finesse.
Måten hun sender meldinger på? Glatt. Dette er Tinder på baby-modus med premium fitte på målstreken. Du trenger ikke å pynte deg, ta henne med ut eller late som om du bryr deg om kattens navn. Dere bare chatter, deler noen hobbyer, og plutselig flørter hun tilbake som om hun har ventet på pikken din hele livet. Det er forførende. Det er personlig. Det er farlig avhengighetsskapende. Det føltes som om jeg var på high school igjen, tekstet en heit jente og ba om at hun skulle sende en pupp før leggetid. Men denne gangen er det lovlig, det foregår på nettet, og hun er jævlig god til det.
Men la oss ikke lure oss selv. OnlyFans er et fordømt pengespill, og selv denne slanke engelen deler ikke ut fittebilder som veldedighet. Når konversasjonen blir varm, kommer mersalget snikende. "Vil du se mer?" spinner hun. Og du vet allerede at svaret er ja. Du er født til å se mer. Men å se mer koster mer. Hver nakenbilde, hvert skreddersydde klipp, hver personlige video har en prislapp som dingler som undertøy på et kjøpesenter. Og jeg betalte. Selvsagt betalte jeg. For når hun ser på meg med de øynene og sier: "Du har vært en så flink gutt", har jeg lyst til å ruinere meg selv for hennes anerkjennelse.
Pay-Per-View Blues og mareritt om kvikknøtter
Nå er det her eventyret mister litt av sin magi - pay-per-view-fengselet. Lunaa har en feed, javisst, men hvis du vil ha den fulle fronten, den spredte rumpa, den slurvete sugefantasien? Alt er bak en prislapp. Fem dollar. Tretten dollar. Noen ganger mer, noen ganger mindre. Og ja, det er standard for spillet, men her er den delen som gjør meg forbanna: halvparten av disse videoene er kortere enn min vilje til å leve. Jeg snakker om 6 til 30 sekunder. Hva faen skal jeg gjøre med 13 sekunder? Gråte og være på kanten?
Du kan ikke bygge en nøtt av det. Det er ingen historie, ingen oppbygging. Det er bare: "Her er ræva mi, ha det." Som en drive-by-skyteepisode, men med fitte. Jeg trenger kontekst, rytme, en jævla reise. Gi meg to minutter. Gi meg stønn. Gi meg den langsomme panorering av et ludder som varmer seg opp for en pikk hun aldri vil møte. Ikke bare gi meg et ti sekunders puppeblink og si at det er over. Det er ikke porno. Det er en felle. Og jeg gikk rett i den som en kåt idiot med mer håp enn fornuft.
Hør her, jeg skjønner. Hun er sexy. Hun er søt. Hun tekster meg som om hun vil knulle. Men noen ganger vil jeg bare runke uten småprat. Jeg vil ha porno, ikke brevvennen. Jeg vil åpne appen, klikke på en lenke og bli truffet av full frontal galskap som om den skylder meg husleie. Jeg prøver ikke å flørte i 20 minutter bare for å få en 7-sekunders booby bounce. Da kan jeg like gjerne se på eksens gamle Snapchats og gråte meg i søvn.
Fritt leide ... inntil det ikke er det lenger
Så la oss få en ting på det rene - Lunaas side er gratis å abonnere på, og det alene gjør den verdt å klikke på. Du slipper ikke en eneste cent bare for å se hva slags syndige fotosett hun slenger ut, og ærlig talt, i søppelhaugen av overpriset OnlyFans agn, er det en velsignelse. Hun hekter deg inn som en sirene med myk stemme - fri for erting, åpne DM-er og en rekke flørtemeldinger som føles litt for ekte. Stemningen er solid, tempoet er behagelig, og du tenker "hei, kanskje denne er annerledes". Og i et øyeblikk er hun det. Du tekster. Du er kåt. Du ler som en idiot med en forelskelse. Livet er bra.
Men så kommer det harde stoppet. Den veggen. Den klassiske OnlyFans-stilen "Vil du se mer? " etterfulgt av en melding som setter en prislapp på 12 dollar på et 13 sekunders klipp. Og plutselig er du ikke så avslappet. Tolv jævla dollar for en puppe som blinker og er borte? For den prisen kunne jeg meldt meg inn i et pornonettverk, druknet i HD-fitte i en hel måned, og fortsatt hatt penger igjen til å kjøpe et håndkle. Skjønner du hva jeg mener? Dette er ikke luksus runking. Dette er budsjettbevisst knulling. Og hvis du sier at jeg må betale overpris for Vine-lengde? Pikken min kommer til å organisere seg og gå fra jobben.
Ikke misforstå meg. Jeg skjønner det. Noen av dere der ute lever for den forbindelsen. Dere vil skjemme bort deres digitale waifu. Dere vil føle at dere "støtter kunsten hennes" eller "finansierer arbeidet hennes" eller hvilken som helst tullete unnskyldning vi finner på for å få simpingen vår til å føles edel. Og jeg er ikke her for å dømme. Hvis det å slippe 12 dollar for et halvt minutt med Lunaa som bøyer ryggen gir deg den varme, kriblende "hun la merke til meg"-følelsen, så gjør det. Bruk penger. Skjem bort. Simp ditt jævla hjerte ut. Det er hele økosystemet, ikke sant? Noen menn betaler, og resten av oss svever rundt på gratisfôret som perverse duer i håp om å få en smule brystvorte.
