La meg forstå dette rett, Jenna. Du er jomfru, hva? Er det det kortet du spiller? Kjære, det er et dristig trekk når rumpa di allerede er plantet på OnlyFans. Jeg sier ikke at det er umulig - du er jo 18 år, matematikken fungerer fortsatt - men jeg forventet ikke å logge inn og bli møtt av noen som hevder å fortsatt ha fabrikkforseglingen intakt, samtidig som de oversvømmer internett med tørstefeller. Jeg mener, jeg skjønner det. Du kommer rett fra ovnen, har ben som spisepinner og en midje jeg antakelig kan vikle iPhone-ledningen min rundt to ganger. Du har "jeg-er-bare-en-god-jente"-energi pakket inn i "men-betal-meg-for-det"-markedsføring, og jeg skal ikke lyve - det steker de to siste hjernecellene mine på den mest sexy måten som er mulig.
Poenget? Abonnementet ditt er gratis. GRATIS. Jeg måtte ikke engang selge en nøtt for å komme gjennom porten. Du dingler med din lille ertepersonlighet rett foran en mobb av tørste pervoer, og dørene står vidåpne som en horete kirke på søndag. Men nå tenker jeg - er denne jomfrugreia hele merkevaren din? Som en liten "se, men ikke ta på"-fantasi? Du selger uskyld i et horehus, og det er litt av en forretningsplan. Tett, tynn, babyansikt og uberørt - den kombinasjonen får incels til å kremte seg før de i det hele tatt ser et tåbilde. Og jeg skal være ærlig: Jeg meldte meg på og forventet å sprekke på 30 sekunder eller mindre. Du har den typen blikk som får voksne menn til å bli konspirasjonsteoretikere: "Hun kan ikke være ekte. Hun er en bot. Hun er AI. Hun er en FBI-honeypot."
Men her er greia: Den stramme lille figuren din sier "slem", selv når profilen din sier "jomfru". Beina dine ser ut som om de ville knekke hvis jeg ga deg for hard ris, og det er akkurat det som er fantasien. Og ikke vær sjokkert, Jenna - du vet hva du gjør. Du står ikke der i den utringede tanktoppen og knipser speilselfies gratis fordi du tror det er kunst. Du vet godt at hvert eneste bilde er som å kaste rått kjøtt inn i et bur fullt av ulver. Jeg har ikke vært så forvirret og opphisset siden jeg så katolsk skolejenteporno mens jeg bar min bestemors rosenkrans.
Spøkelsesby-feed, men aktiv i DM-ene
Så la oss snakke om feeden. Eller burde jeg si, kirkegården. Jennas feed er omtrent like levende som min livsvilje under et søndagsbesøk hos bestemor. Seks innlegg. SEKS. Og siste gang hun lastet opp? For flere måneder siden. Jeg har sett mer action i søppelskuffen min. Dette skal være utstillingsvinduet til ludderbutikken din, og alt jeg ser er støv og ekko. Men hun er fortsatt på nett. Den lille grønne prikken sitter der som en hån. "Tilgjengelig nå." Hva i helvete gjør du, Jenna? Spiller du Minesweeper?
Det viser seg at innholdet ikke er dødt - det er bare skjult. Som et hemmelig fangehull der den virkelige festen foregår i DM-ene. Og det er der hun trekker i trådene. Hun selger ikke innhold på veggen - hun selger håp i det skjulte. Det er som en moderne versjon av et peepshow, men uten peep og med hele showet. Hun treffer deg med "Jeg er på nett nå, vil du snakke?", og plutselig tenker du: "Kanskje jeg er den hun sender de gode tingene til." Spoiler: Det er du ikke. Men likevel, DM-spillet er sterkt med denne.
Og det PPV-bildet til ni dollar? Ni hele dollar for et bilde jeg sannsynligvis kan søke på Reddit og finne der. Det er ikke innhold, det er en psykologisk test. Men likevel... hun er aktiv. Hun er der. Hun er som den giftige eksen som aldri poster på IG, men som likevel ser på hver eneste en av historiene dine. Og vet dere hva, pervoer? Hun venter. Hun har sannsynligvis 100 samtaler gående samtidig, resirkulerer de samme 12 meldingene og klarer likevel å få deg til å føle at du er favoritten hennes. Det er svindelkunst på sitt mest horete, og jeg respekterer faen meg det.
Babyprat og parasosial ståpikk
Så du biter endelig på. Du glir inn i DM-ene og forventer den gode, gamle "Hei tøyte, her er fitta mi"-startpakken. Men nei. Jenna kommer med en småbarnshilsen rett fra en Build-A-Bear-tag: "Hva heter du? Hyggelig å møte deg, jeg er Jenna!" Jeg telte fire e-er i "navn". Fire. Jeg visste ikke at alfabetet kunne brukes som våpen, men hun gjorde det. Og i det øyeblikket visste jeg det. Denne kjerringa er fersk. Hun tror fortsatt at å legge til ekstra vokaler er flørting. Og det er det, på en måte. Den sjenerte jenteleken er så sukkersøt at jeg fikk tannverk i pikken.
Men vet du hva? Det funker faen meg. For nå er du sugd inn, følelsesmessig investert i en jente som sannsynligvis svarer 87 andre tapere med det samme sukkerbelagte søppelet. Og du elsker det. Du begynner å forestille deg ting. "Kanskje jeg kan fikse henne." "Kanskje hun liker meg mer enn de andre." Kompis, du er i en parasosial kvikksandgrop, og hun kaster steinblokker til deg med påskriftene "baby boy" og "du er så søt hehe".
Dette er ikke porno. Dette er en digital kjærestesimulator. Og du betalte null for å komme inn. Helvete, du er sannsynligvis i ferd med å slippe 20 dollar for noen "private bilder" som egentlig bare er henne som suger på en ispinne mens hun har på seg hettegenser. Det er det denne dritten gjør med deg. Forbindelsen blir kink. Hennes sjenerte oppførsel? Det er kanten. Det er det som er vrien på kniven. Hun får deg til å føle at hun kanskje er en av de gode. Som om hun ikke bare er der for å ta pengene dine og forsvinne. Men la oss være ærlige: Det er hun. Du bryr deg bare ikke lenger, for du har allerede valgt ut bryllupssangen din og lært deg fødselshoroskopet hennes utenat. Og på en eller annen måte ender det uskyldige lille heiet opp med å bli den mest erotiske delen av hele utvekslingen. Det er softcore-romantikk for degenererte. Du runker ikke til nakenbildene hennes - du runker til tanken på at hun en dag kanskje vil sende deg et. Jenna gir deg ikke det du vil ha. Hun gir deg det du tror du trenger. Og det er derfor du fortsatt sitter der, bøyd over telefonen, mens du skriver navnet ditt med en dunkende ereksjon, i håp om at denne 18 år gamle jomfruen sender deg en smule bekreftelse.
Høye tips, lave innlegg og mine blå baller
Nå skal jeg være ærlig med deg, uten pisspreik, uten å pynte på det - jeg hater tomme feeds. Jeg bryr meg ikke om hvor jævla gylne de seks innleggene dine er. Jeg bryr meg ikke om feeden din kurerte erektil dysfunksjon og vekket bestefaren min til live igjen. Hvis jeg abonnerer på OnlyFans, vil jeg ha noe å runke til jevnlig - ikke en digital skattejakt der jeg ber om en ny dråpe som om det var Supreme Store. Jenna, baby, jeg ser deg med dine 3000+ likes, og jeg klapper for deg med den ene hånden (og ikke den som skriver), men jenta mi... du kan ikke bare kaste smuler til oss og forvente at vi fortsetter å sikle som om det var en gourmetbuffé. Det er ikke rettferdig, spesielt ikke når hele greia di er å være den hete, lille, jomfruelige ertersken som melker simpsene som en proff.
Du tjener tydeligvis penger på tips, og jeg respekterer det. Det gjør jeg virkelig. Den "gi meg tips hvis du vil ha mer"-energien er mektig. Det er manipulerende på den mest sexy måten. Men du må gi tipsgiverne noe. Et bilde av rumpekinnet ditt hver tredje uke er ikke nok når jeg har fem andre vixer som slipper puppevideoer hver dag som om de prøver å drukne meg i melk. Jeg vil investere i deg, Jenna. Følelsesmessig, seksuelt, økonomisk. Men hvis du ikke kan dukke opp på tidslinjen, så sveiper jeg over til den som nettopp la ut en dusj-tease klokka 09.00 presis - fordi kåtheten ikke venter.
Her er det du ikke skjønner: OnlyFans er en buffet, ikke en helligdom. Jeg står ikke og tenner lys i håp om at jomfru Jenna legger ut et nytt lårbilde denne måneden. Jeg sjonglerer abonnementer som en kåt sirkusklovn, og hver gang jeg ser en modell med regelmessige, saftige opplastinger, glir jeg inn i disse DM-ene som om jeg nettopp ble forelsket. Og det er ikke personlig. Det er forretninger. Hard pikk-virksomhet. Du kan være det heteste som har skjedd siden oppvarmede fleshlights, men hvis du ikke mater algoritmen til ereksjonen min, vil noen andre gjøre det. Du liker, du engasjerer deg, men hvis du ikke legger ut noe, spøker du.
