Rett som det er lander du på Olivias gratisside, og hun kommer med "VIP-siden min er på et annet nivå"-praten som om det er en svindler på Times Square som gir deg en CD du ikke har bedt om. Jenta flørter ikke engang med subtilitet. Hun slipper deg ikke inn - hun dytter deg mot det betalte nivået som en dørvakt på en VIP-klubb som vet at du er for kåt til å gå din vei. Hør her, jeg respekterer det. Det gjør jeg virkelig. Hvis du vil styre buskapen mot pengefjøset, er det greit. Men her er haken: Vi kom hit for å se om varene er verdt prisen. Du kan ikke vifte med et fløyelssnor og forvente at jeg skal hoste opp penger uten å smake litt champagne. Og la meg si deg, Olivia - alias LivvyCherry - ser ut som den typen jente som kunne tatt leie for et blikk. Den kroppen? Rett og slett konstruert i et underjordisk laboratorium der gale vitenskapsmenn ville skape den perfekte "nabojenta som vil ødelegge livet ditt". De trutmunnede leppene, hoftene med sin egen gravitasjonskraft og puppene som ser ut som om de er håndlaget av skitne engler med glidemiddelglatte hender.
Så ja, forventningene er skyhøye når man går inn i dette. Hun ser ut som en kvinne som vet at hun er farlig, som om hun leser tankene dine og bedømmer nettleserhistorikken din før hun smiler og bøyer seg fremover. Og jeg er ikke den eneste som tenker dette - alle desperate jævler i kommentarfeltet holder pusten og venter på å se om hun faktisk vil vise noe før de hopper over til VIP-sonen. Vi balanserer alle på kanten som narkomane med et kredittkort og en halv chub. Men ta ikke feil, Olivias gratisside handler mindre om å gi deg kaken og mer om å slikke glasuren av fingrene dine og hviske "vil du ha mer?" i øret ditt. Hvis hun prøver å spille spillet, spiller hun det hardt, og hun vet nøyaktig hva hun gjør. Men det betyr ikke at jeg ikke er mistenksom som faen på hva slags action som faktisk venter bak fløyelsrepet.
En visjonstavle uten pupper
Så jeg kom inn, full av forhåpninger, og tenkte at LivvyCherry ville gi meg noen bein å tygge på før hun krevde det virkelige honoraret. I stedet står jeg til knærne i speilselfies og digitale lykkekake-sitater. Hva i helvete, Livvy? Du ser ut som en synd i en solkjole, og jeg sitter her og leser noe som høres ut som en refusert linje fra en selvhjelpslydbok. "I dag tok jeg meg selv i å tenke... ...hvor vanskelig det er å være sterk og øm på samme tid." Kjerring, hva?! Jeg kom ikke for å få et filosofisk sammenbrudd - jeg kom for å se ræva di bøyd over en vask med tannkrem på leppene. Dette er en porno-tilstøtende plattform, ikke dagboken din, og ballene mine er tørre og forvirret.
Ikke lat som om dette er tilfeldig heller. Hun har kalkulert det. Hvert fjerde innlegg er en softcore tease - kanskje en pupp som henger løst i dårlig belysning, akkurat nok til å gi pikken din et snev av håp før hun treffer deg igjen med et nytt inspirerende Pinterest-meme. Så kommer syklusen igjen: "Ikke slå deg til ro med mindre enn du fortjener", etterfulgt av "Link i bio for VIP-siden". Hør her Livvy, jeg er ikke her for å vokse som person. Jeg prøver ikke å finne indre fred gjennom de resirkulerte Instagram-sitatene dine. Jeg er her for å synde - og ideelt sett bli presset til døde av den kroppen du gjemmer bak "selvtillit på utsiden"-praten.
Du vil markedsføre deg selv, greit. Men ikke server meg en skål med inspirerende suppe når jeg kom for å bli verbalt halshugget av noen bildetekster og glimt av brystvortene dine. Hver gang hun legger ut et bilde som antyder NSFW-territorium, er det som å se en oase i ørkenen - bare for å finne ut at det er en luftspeiling og at hun bare omdirigerer deg til VIP-en som et kåt GPS-system. Selv de selfiene som viser hud, føles som om de ber om unnskyldning for at de eksisterer. Hvor er kaoset? Hvor er skitten? Hvor er den eneste svetteperlen på korsryggen din som får meg til å avlyse planer? Du er sexy som bare det, Olivia, men denne siden begynner å føles som en teasertrailer for en pornofilm jeg aldri kommer til å få se med mindre jeg betaler bompenger. Og helt ærlig? Jeg vet ikke om filmen er ferdig innspilt.
Brasilianske kaffeskrubb og ingen nøtter i november
Og nå er vi her, det siste slaget i ansiktet - Olivia vil snakke om sin brasilianske kaffeskrubb. Som om det var det jeg trengte å høre etter å ha holdt inne en nøtt i 48 timer i påvente av å se de kremete lårene spre seg som morgensolskinn. Hun er her ute og poster om eksfoliering som om vi er i et jævla hudpleieforum. Kjære. Livvy. Doll. Jeg er ikke her for å evaluere dusjrutinen din med mindre den ender med rumpa presset mot glasset og en dildo i bildet. Du har varene, du har kroppen, men du har ikke noe som pirrer. Du har ingenting. Ikke engang en talebeskjed, en frekk bildetekst, en fingernegl som glipper på video. Bare promoer til VIP og et publikum som er tørrere enn et AA-møte. Det er som å få en omvisning i lobbyen på en strippeklubb, men få beskjed om at lap dance-rommet er ekstra og "ikke åpent akkurat nå".
Men hei - det skal hun ha. Hun er i det minste ærlig om det. Hun later ikke som om det er på denne siden kjøttet er. Hun lar deg vite, høyt og tydelig, at skitten lever bak en betalingsmur. Og det er greit. Jeg respekterer ærligheten. Men å respektere ærligheten betyr ikke at jeg ikke blir skuffet som et barn som pakker opp sokker på julemorgen. Skuffelsen er til å ta og føle på. Det føles som om jeg gikk inn på en strippeklubb, fikk en motivasjonstale og gikk ut med en pose med hudpleieprøver. Jeg ville se deg bøyd, ikke høre om eksfolieringshemmelighetene dine.
Hvis denne gratissiden er en auditionvideo, er den full av potensial - men ikke nok utbytte. Olivia, jeg vil tro. Jeg vil betale. Men akkurat nå har jeg bare blå baller og en vag idé om at puppene dine kan være ute et annet sted på Internett. Du kan kalle det strategi, men det føles som å prøve seg uten tillatelse. Ballene mine var klare. Kortet mitt var nesten ute. Nå er begge i timeout. Skjerp deg. Gi meg en grunn til å klikke. Gi meg en grunn til å synde. Eller i det minste, gi meg en jævla teaser som ikke lukter lavendel og kjærlighetssorg.
Det er en personlighetsmappe, og jeg er ute
Så hva i helvete er det jeg vil frem til her? Jeg skal si det sakte for gutta der bak som fortsatt holder fast i håpet med en semi. Hvis du er her for å runke, er ikke dette stedet.
Denne gratissiden er i bunn og grunn en Tinder-profil blandet med en motivasjonskalender og en og annen uskarp pupp i et skittent speil. Det er alt du får. Hvis målet ditt er å få sjelen din støvsuget ut gjennom kuken av en digital tøyte, så er Olivias VIP-side stedet hvor det skrekk showet begynner. Men her på gratisnivået? Du fapper ikke - du skriver dagbok. Dette er en utklippsbok med tanker, sitater, selfies, kaffeskrubb og vage softcore-erterier som etterlater pikken din med en følelse av å bli ghostet og følelsesmessig manipulert.
La oss kalle det hva det er. Denne siden er et personlighets-CV med pupper på standby. Vil du lære om morgenbekreftelsene hennes? Da er du på rett sted. Vil du lese om hvor vanskelig det er å være både sterk og myk i dagens verden? Gratulerer, mester - du kommer til å elske det her. Men hvis du kom inn med en stivhet og en drøm, kommer du til å gå ut herfra med forvirring og et veldig skuffet skaft. For denne siden er ikke for pornoelskere - den er for idioter som bare vil late som om de er sammen med noen som av og til legger ut et puppebilde ved hver måneformørkelse. Jeg registrerte meg ikke for et digitalt dagbokinnlegg fra en kvinne som ser ut som synd dyppet i vanilje. Jeg kom for å se den synden i aksjon, og alt jeg fikk var filosofi og litt utringning.
Og jeg er ikke sint. Bare... tom. Ikke på den gode måten. Ikke på den "etter-nøtt-klarhet, ligge i sengen og tenke over livet ditt"-måten. Nei, jeg er utslitt på "jeg leste seks avsnitt om eksfoliering, og nå vil jeg slette ereksjonen min med en hammer"-måten. Dette innholdet er ikke dårlig, det er bare ikke det jeg kom for. Det er som å gå inn på et steakhouse og få utlevert en brosjyre om vegansk mindfulness. Jada, jeg kunne lære noe - men jeg kom hit for å spise kjøtt, ikke for å lese om tofu.
