Få sukkernivået i sjakk, gutter, for denne er i ferd med å øke skuffelsen din raskere enn en lettbrus som lovet smak. Ved første øyekast ser "candyfliip" ut som om den kan levere varene. Navnet i seg selv høres ut som noe som burde vært klistret på siden av en strippestang med glitter som regner ned fra himmelen. Men la meg tråkke på drømmene dine med begge beina og en støvel med ståltå: Dette er ikke den siden du håpet på. Nei, dette er candyfliip - med to i-er, ikke to p-er. Den andre p-en? Den gjemmer seg bak en betalingsmur et sted, og vokter puppene som om det var det siste bossnivået i PornHub. Denne versjonen? Dette er den gratis OnlyFans-kontoen, og la meg fortelle deg at den er omtrent like erotisk som en skje med Splenda. Du trodde du gikk inn i en sukkerkoma, men dette er ikke Willy Wonkas fabrikk, det er en jævla Whole Foods - ren, grønn og smertelig tørr.
Det vi har her, mine herrer, er en OnlyFans-side som ser ut til å ha forvekslet seg selv med Instagram. Helvete, til tider er den ikke engang så bra. Hvis du noen gang har fappet til en treningsstudio-selfie der belysningen var dårlig og poseringen halvhjertet, gratulerer, du er nøyaktig den demografiske målgruppen denne kontoen ble laget for. Det er ingen nakenhet. Ingen. Nada. Null og niks. Du får ikke engang en antydning til en brystvorte. Det nærmeste du kommer hud er en biceps eller en hofte som ved et uhell kommer seg inn i bildet. Du kom for å se etter godteri og fikk en jævla grønnkålsmoothie. Dette er en av de sidene som tvinger deg til å spørre deg selv: "Er jeg en simp?" For det må du være - det finnes ingen annen forklaring på hvorfor du blir værende. Det er ingen erting, ingen vågale undertøysbilder, ikke engang det klassiske "oops, håndkleet mitt glapp"-innlegget. Dette er OnlyFans for menn som sier "god morgen, vakre" til kvinner som aldri svarer.
Og ikke la deg lure av det store antallet innlegg. Ja, det er over tusen medieoppslag her. Det høres kanskje lovende ut - som om det kanskje, bare kanskje, ligger en diamant begravd i de museløse ruinene. Men nei, min venn. Jeg scrollet, jeg inspiserte, jeg ofret fornuften min, og det jeg fant var en ørken av begjær. En tilfreds kirkegård. Og på gravsteinen står det: "Her ligger din ståpikk - drept av en motiverende selfie."
DM-er åpne, håp er ikke
Ok, ok, kanskje hun ikke viser seg naken på hovedfeeden. Kanskje du tror du kan skyte i DM-ene og låse opp noen skjulte nivåer. Tross alt sier hun at hun er åpen for flørtende meldinger. Det er et stort ord. Flørtende. Det henger der som en gulrot på en pinne. Får deg til å tro at hun faktisk kan sende en pupp. Men her er realiteten: Å gli inn i disse DM-ene føles som å slippe et pikkbilde i en kirkekollektkurv. Du blir ikke velsignet - du blir ghostet. Eller enda verre, du får et generisk "Takk, hun" og en påminnelse om å abonnere på den andre siden med den andre p-en. Og likevel, der er hun, og legger ut bildetekster som om hun er Dalai Lamas OnlyFans-tvilling.
La meg lese en linje rett fra feeden: "Alt i livet er midlertidig - det dårlige og det gode. Men det er det som lærer oss å sette pris på hvert øyeblikk." Jeg ville tatovert det på rumpa mi hvis det fulgte med et par pupper som matchet det. Men i stedet, det medfølgende bildet? En jævla selfie. Et ansiktsbilde rett på, uten et eneste snev av utringning. Det er som om hun prøver å være dyp mens hun står i en sølepytt. Hvis jeg ville at pikken min skulle gråte, ville jeg sett en trist film, ikke lest et jævla Pinterest-sitat ved siden av et bilde av noens kinnben.
Siden fremstår som et selvhjelpsseminar i en g-streng-løs ødemark. Hun poster om vibber. Om positivitet. Om å "holde plass for din helbredelse". Det eneste jeg holder er min myke, skuffede kuk. Hvis dette er flørting, er jeg en jomfruelig buddhistmunk som ber om opplysning gjennom kraften av ikke-nakenhet og følelsesmessig klarhet. Og her kommer det verste: Hun prøver ikke engang å balansere det med en eneste provoserende positur. Ingen skuldre som glipper, ingen krumme rygger, ingen kameravinkler som så mye som antyder synd. Det er som å gå inn på en strippeklubb der alle danserne er motivasjonsforelesere iført yogabukser.
Fapless Wonderland
Så hva er igjen? Finnes det noe - hva som helst - som kan vri en dråpe sæd ut av denne innholdskirkegården? Se, siden kan skryte av over 1000 medieopplastinger. Det er mye. Det er nok til å danne et helt OnlyFans-leksikon. Man skulle tro at noe der inne ville utløse en stiffy. Men nei. Ikke en eneste tørstefelle. Ikke en gang et suggererende blunk som fikk deg til å heve øyenbrynene, for ikke å snakke om ståpikken. Det er treningsbilder. Yogabukser. Tøyelige antrekk. Men alt sammen føles som om det er laget av noen som synes begrepet "sexy" er for aggressivt for hennes merkevare. Det er den visuelle ekvivalenten til misjonærsex der ingen har øyekontakt og lyset er slukket.
Hvert innlegg skriker: "Bli kjent med meg!" i stedet for "Kom og knull meg!" Og det er jo flott - kjenn deg selv som dronning og alt det der. Men jeg abonnerte ikke på en gratis OnlyFans for å lære om noens daglige affirmasjoner. Dette er ikke en TED Talk. Jeg kom for pupper, ikke terapi. Tekstene hennes ser ut som om de er stjålet fra en tenåringsdagbok. Ting som "Ikke jakt på kjærligheten, bli den" klistret over en filtrert selfie med nok sminke til å kvele en Kardashian. Det er ingen kant. Ingen risiko. Bare knirkende ren skuffelse pakket inn i crop tops og tannsmil.
Selv når hun legger ut noe vagt rumpe-relatert - som "her er rumpa mi i leggings" - er det den samme slitte dritten vi har sett siden 2014. Rumpa foran speilet. Rumpe på en yogamatte. Rumpa i en stilling som skriker "Jeg gjorde nettopp tre knebøy, og nå er jeg en gudinne." Vi har vært der. Vi har kommet til det. Vi har gått videre. Standarden er høyere nå. Hvis jeg blar gjennom 1000 bilder og ingen av dem gir meg lyst til å åpne glidelåsen, så driver du ikke OnlyFans - du driver en glorifisert Pinterest-tavle.
Godteributikkens virkelige dør er låst bak en betalingsmur
Jeg skal gi henne en godbit - hun chatter faktisk. Jeg mener, i et hav av spøkelsesdronninger som behandler abonnentene sine som en statistikk-teller, dukker denne faktisk opp i innboksen din og sier en dritt. Ikke autosvar. Ikke de falske "hei babe"-skriptene som får deg til å føle at du snakker med en chatbot med brystimplantat. Candyfliip sender deg meldinger.
Hun prater med deg, flørter litt, og husker kanskje til og med navnet ditt hvis du er heldig eller kåt nok. Den interaksjonen? Det er agnet. Det er det skinnende objektet som dingler foran din blåballede desperasjon. Du er der, stryker egoet ditt - og kanskje noe annet også - og tenker: "Pokker, hun liker meg." Men så kommer vrien. Det gamle byttet. For uansett hvor søt spøken blir, blir du gjetet som en sau rett inn i slaktehuset på den betalte siden.
Det er hele poenget med denne gratisjobben. Dette handler ikke om å bygge et fellesskap. Dette er ikke en organisk jente-greie. Dette er ren markedsføring pakket inn i treningsshorts og motiverende bildetekster. Hun er kioskdama på kjøpesenteret som later som om hun bryr seg om dagen din bare for å kunne dytte et produkt i hånden på deg og be om kredittkortet ditt. Og ærlig talt? Rekvisitter. Det er genialt på en måte. Hun spiller kul, holder stemningen lett og barnlig på gratisfeeden, mens hun hvisker NSFW-hemmeligheter inn i DM-ene dine som: "Vil du ha de gode greiene? Bare klikk på den andre lenken, babe." Og ja - hvis du klikker deg over til den betalte siden, er det der hun slutter å spille blyg. Plutselig er leggingsene borte, sukkeret blir klissete, og innholdet husker faktisk hvilket nettsted det er på.
Men la oss ikke late som om denne gratissiden ikke bare er en trakt. Det er forspillet, cocktailtimen der du nipper til selfies og blir blåballet av sitater fra yogakalenderen hennes. Det er softcore agn med et hardcore oppsalg. Misforstå meg rett, hun gjør ikke noe ulovlig eller spesielt galt - det er business. Men det betyr ikke at jeg må sitte her og klappe som en dressert sel mens hun gir meg en uskarp treningsselfie og en påminnelse om at "vekst er smertefullt, men verdt det." Vekst? Babe, det eneste som vokser er raseriet mitt når jeg innser at jeg er fem dager dypt inn i feeden din og fortsatt ikke har sett en brystvorte.
